Terrengstyrkeprøven

 

På den første Terrengstyrkeprøven, Craft MTB, deltok det fire medlemmer av teamet, Eivind og Hallgeir, Jonny og Thor Gunnar. For de som kanskje ikke kjenner Styrkeprøven MTB så er dette et nytt terrengritt som går fra Trondheim til Oslo i 6 etapper på til sammen 716 km og 12600 høydemeter. Rittet hadde begrenset deltakelse, bare 330 deltakere eller 165 tomannslag. Dette betydde at vi måtte kjøre to og to i lag på hele distansen og ikke passere kontrollpunkter eller mållinje med mer enn to minutters mellomrom. Dette både for å spare naturvernområdene og for sikkerheten i løypene. Alle deltakerne måtte dessuten medbringe sekk som inneholdt førstehjelputstyr, mobiltelefon, kart, kompass og litt reservedeler i tilfelle havari. I vår klasse, + 80 år til sammen, stilte 76 lag til start med deltakere fra både inn og utland.

 

Rittet startet i Trondheim mandag den 19. juni med dags etapper til henholdsvis Oppdal, Tynset, Koppang, Hafjell, og Brandbu. Målgang var i Oslo lørdag den 21. juni sammen med de som syklet

Styrkeprøven på landeveien. Dette betydde etapper på mellom 90 og 150 km og mellom 1400 og 2800 høydemeter pr. dag.  Løyper og terreng var meget variable og ga vel alt hva norsk natur har å by på. Både høyland og lavland, over tregrensen i 1200 moh, over vidder og fjell, i barskog og løvskog, over åker og eng. Alt dette på et meget varierende underlag, fra asfalt til grusvei, kjerreveier, stier, bekker, myrer, lyngheier, røtter, pukk, stein og mose. Noen fenner med snø måtte vi også gjennom.

 

Vi hadde trent lenge med dette som mål, hadde mange og lange etapper i beina og var mentalt godt forberedt. Lengde og høydemeterne var vi også godt forberedt på. Det tilsvarte gjennomsnittelig 12 mil om dagen og  2000 hm – eller ca. 2 ganger Garborgritt om dagen. Underlaget i terrenget skulle imidlertid vise seg å bli den største utfordringen, for ikke å si overraskelsen. Her hjemme trener vi vel mest på grus og asfalt, 3-4 timers økter og gjerne med snittfart på 25 km/t. Her klarte vi bare mellom 15 og 20 km/t. Kanskje lettere å se for seg når en vet at bare 25% av løypa er på asfalt, 57% grus, resten traktorvei & sti. I tid blir det nok litt annerledes, asfalten går som kjent raskere unna enn både grus og sti. Dette resulterte i økter på mellom 6,5 og 10 timer på sykkelen til dagen noe som satte både rygg og ”rumpe” på en hard prøve. For å sitere rittets lege ”jeg har aldri sett så mange rauh… i hele min karriere som på denne uka” J.

 

Syklene fikk også hard medfart. Spesielt nedfartene  kunne være både lange og bratte. Både ned til Koppang og ned utforløypa i Hafjell er bakker vi sent vil glemme. Her måtte vi virkelig konsentrere oss for å holde sykkelen på hjulene. Ja, det ristet såpass mye at det handlet om å komme ned uten å ødelegge syklene. Vi slapp unna med noen punkteringer, et kilt kjede og to ødelagte bakhjul. Andre var ikke like heldige og måtte bryte. Om det var syklene eller fysikken som sviktet vites ikke, men hele 17 lag måtte bryte i vår klasse. Vi hadde som mål og fullføre og det klarte vi J.

 

Alt i alt var dette et flott arrangement og en kjempeopplevelse på sykkelen. En stor takk til arrangøren som absolutt har lykkes i å lage et spektakulært ritt i flott norsk turterreng. Vi håper det får den plass i norsk terrengsykkelsport den fortjener. Om du vil lese mer fra terrengstyrkeprøven så kan disse lenkene anbefales: http://www.styrkeproven.no/ og http://www.siste.no/sport/terrengstyrken/

TGW J